Dwight D. Eisenhover tok egentlig en stor sjanse da han ga
     klarsignal for å sette igang invasjonen. Han var langt fra sikker
     på seier og han hadde allerede før invasjonen startet skrevet talen
     der han tok på seg skylden, hvis de allierte skulle tape. 
     Egentlig var ikke de alliertes tropper helt klare til kamp den 6.juni,
     men det var svært viktig at invasjonen ble gjennomført,
     fordi tidevannet ikke var passende igjen før over en måned senere. 

     I Dover satt over 100 personer fra den tyske etterretningen og
     analyserte hvert eneste melding som ble sendt ut på britiske
     og amerikanske radioer. Lederen for denne avdelingen,
     oberstløytnant Helmut Meyer hadde fått beskjed om å droppe
     unntatt den ene som betydde noe. Den 1.juni kom den: ”De lange
     hulkende toner fra høstens fioliner”, og den 5.juni kom
     den andre, et par linjer fra et dikt. Han forstod raskt at dette
     betydde at en invasjon snart skulle finne sted, men hvor, det
     visste verken han, eller noen andre tyskere. Han sendte allikevel ut
     meldinger til alle de forskjellige armègruppenes
     hovedkvarter, og de satte seg i beredskap. Den eneste gruppen som
     ikke hørte meldingen var 17.armè. De skulle holde
     Normenes kyst… 
     Erwin Rommel, den tyske militære lederen i Frankrike hørte også
     meldingen da han var på vei til Berlin, men han trodde
     den var fiktiv, så han fortsatte turen mot Tyskland, der han skulle
     feire konens fødselsdag. 
 

     Tidsskjemaet over hva som skjedde 6.juni på Strendene i
     Normandie. 

     00.00 RAF begynner sin pre - landing bombing. 

     00.16 Seks glidefly med 180 britiske kommandosoldater, kapper
     ”slepetauet” og flyr in mot Caen med ett minutts
     mellomrom. De tar kanalbroene Pegasus og Ranville ved Caen på ti
     minutter. 

     00.15-02.30 De første troppene med fallskjermjegere lander. 
     (ca. 800 fly med tilsammen over 13.000 fallskjermjegere)

     03.00 Nærmere 2000 bombefly innleder et to timer langt angrep på
     de tyske forsvarsstillingene.

     04.00 Ca. 2000 mann står på dekket av U.S.S ”Chase”, klare til å
     bli senket ned i langgangsfartøy som skal angripe
     ”Omaha Beach”.

     05.10 Sju slagskip, 18 kryssere, 43 destroyere og to kanonbåter
     skyter mot strendene i Normandie. 

     05.30 De tyske batteriene ”tar igjen”. 

     05.50-06.20 De allierte bomber atlanter-veggen

     06.30 Ilandsetning på Omaha og Utah (Amerikanske styrker) 

     07.25 Ilandsetning på Gold og Sword (Britiske styrker) 

     07.45 Ilandsetning på Juno (Canadiske styrker)

     24.00 140.000 allierte soldater har gått i land. De allierte har sikret
     seg fotfeste, selv om området var under en tredjedel av
     det de hadde planlagt å ta. 

     Hvem var hvor? 
     US 1.st Army- Overhode Gen. Bradley 

     Utah - US 4th, 9th,79th,90th Infantry. 
     Omaha- US 2nd, 29th, 1st Infantery. 
     Pointe du Hoc- 2nd US Rangers Batalion. 

     British 2.army – Overhode Gen. Montgomery 
     Gold- UK 49th, 50th Infantry, 7th Armored Infantry, 8th Armored
     Brigade. 
     Juno- 4th Canadian Spesial Services Brigade, 36th Canadian
     Division, 2nd Canadian Armored Brigade. 
     Sword- 27th Armored Brigade, 4th Armored Brigade, 4th Armored
     Brigade. 
 
 

     -”De kommer, de kommer” lød det mellom de tyske stillingene da
     de oppdaget de allierte. Innovasjonen var planlagt i
     minste detalj av de allierte. De hadde forutsett alle eventualiteter,
     både positive og negative. Unntatt en. Når de allierte
     skipene innledet det største bombardementet noensinne mot
     atlanter-veggen, detonerte de gigantiske minefeltene seg selv i
     store områder. Dermed slapp de å rydde områdene for miner. 
 
 
 

     Men ikke alt gikk like bra den 6.juni 1944. Lenge så det ut til at de
     allierte ville tape enda en gang. Allerede ved midnatt den
     6.juni hadde de allierte mistet ca.14.000 mann. Verst var tapene på
     stranden Omaha, hvor hele 2500 soldater hadde mistet
     livet. Fallskjermsoldatene som skulle sikre flankene, hadde også tap.
     Mange av fallskjermjegerne fikk aldri deltatt i
     invasjonen. De druknet fordi de landet i vannet pga. tåke og dårlig 
     sikt. Av de 12.809 amerikanske soldatene som var blitt
     sendt til Normandie, var ca. 7500 av dem drept. De britiske mistet
     ca. 650 av sine 6256 soldater. 

Oversikt over hvem som var hvor. Beklager den dårlige
kvaliten på bildet.